Det finnes en tydelig sammenheng mellom hvordan cannabis omsettes og hvilke helseskader og sosiale konsekvenser vi ser i samfunnet. En uregulert og ulovlig markedssituasjon gir grobunn for organisert kriminalitet, manglende kvalitetskontroll og dårligere folkehelse. Statlig regulering handler derfor ikke om å oppmuntre til bruk – men om å ta ansvar.
En tryggere løsning
Et statlig kontrollert cannabistilbud vil ikke være en vanlig butikk. Den vil være et folkehelsetiltak – et verktøy for å redusere skade, beskytte sårbare grupper og sikre at voksne som velger å bruke cannabis, kan gjøre det på en trygg og informert måte.
Slik som vi har sett med alkohol i de nordiske landene, peker Verdens helseorganisasjon på at streng regulering – med begrenset tilgjengelighet, reklameforbud og skattepolitikk – faktisk virker. Det samme prinsippet kan gjelde for cannabis.
Ansvarlig salg og kunnskapsformidling
En statlig aktør skal ikke drive mersalg. Den skal sørge for alderskontroll, god informasjon og trygge omgivelser. Det handler om å gi folk kunnskap, ikke presse dem til å kjøpe. Samtidig skal ansatte ha opplæring i virkning, risiko og samspill med andre stoffer – slik at kundene møter kompetanse, ikke kommersielt press.
Et bredt tilbud – med kontroll
Et regulert system vil kunne tilby et bredt utvalg av cannabisprodukter med kjent innhold, kvalitet og styrke. Det fjerner rom for farlige produkter og gir helsevesenet bedre oversikt. Samtidig kan tilgangen styres etter geografi og behov, slik at det ikke bidrar til økt bruk blant unge.
Økonomisk og sosial gevinst
Som statlig aktør kan man forhandle priser, holde lav avanse og reinvestere overskuddet i forebygging, behandling og kunnskapsløft. Et slikt system bidrar til fellesskapet – ikke privat profitt.
En bærekraftig og sosialt rettferdig modell
Ved å stille krav til miljø, produksjonsmetoder og arbeidsforhold, kan Norge gå foran også globalt og vise hvordan en ansvarlig cannabispolitikk kan se ut – en som ivaretar både mennesker og planet.
Statlig regulering av cannabis er ikke en invitasjon til økt bruk – det er en invitasjon til å ta ansvar, redusere skade og tenke nytt. Akkurat som Vinmonopolet ble et kraftfullt virkemiddel for alkoholpolitikken, kan vi nå ta modige, kunnskapsbaserte valg for framtidens ruspolitikk.
